Vi tar ikke ansvar for noe som helst, aldri! – det er vår garanti!
Kragher er historien om fem fortapte sjeler som til slutt fant sammen i en delt visjon om å lage et slagkraftig alternativ til den stadig mer tannløse tradisjonelle trønderrocken. Testosteronet er tilbake! Med så brei beinføring at rumenske turnere fremstår som tilkneppede nonner og så hårete brystkasser at Paul Stanley ser ut som en fersken i forhold. Dette er essensen av de store i norsk rock – på steroider og tvilsom hjemmelaget sprit. Kragher er norsk rock på norsk, men i et hardere og mer intenst format enn hva du forventer. Dette er såpass unikt at bandet enda har til gode å høre noen navngi band man kan sammenligne med. Kraghers medlemmer bor alle et eller annet sted i Trøndelag.
Dette er godt voksne karer med lange og meriterte musikk-karrierer. At akkurat disse fem skulle bli Kragher er en lang rekke tilfeldigheter, men den bortgjemte fjellbygda Tydal er en fellesnevner for flere av medlemmene. De forteller, – Tydal 2015: Opphavsmannen; Jens Peder Svelmo, en usedvanlig kreativ gitarist og ett unikt låtskrivertalent, hadde i flere år sittet i en mørk kjeller og besudlet sin gamle Gibson. Da han omsider kom ut i dagslys igjen hadde han skapt sitt eget univers oppe i sitt noe kaotiske hode. Et rockeunivers som til sammenligning ville fått Dr. Frankenstein til å fremstå som en grå og kjedelig fysikklærer. Jens Peders melodier og tekster var virkelig noe verden enda ikke hadde sett maken til. Men foreløpig lå disse godt gjemt i en gammel kommode på et gårdsbruk i Tydal. Via kronglete omveier fikk etter hvert den gamle ringreven; Baard Guldberg Olsen, kloa i disse uslepne diamantene. Trondheimsmannen Baard, en merittert gitarvirtuos med lang fartstid fra flere kjente band, hadde kjøpt seg hytte i Tydal. Jens Peder er grunneier der hytta står – slik blir de kjent og kjent nok til at Baard hadde fått Jens Peder til å avsløre hva som lå gjemt i den gamle kommoden. Reaksjonen var spontan: «Dette må ut til folket, det skal jeg hjelpe deg med og jeg skal spille gitar sammen med deg!».
En spire var sådd og gjødslet med lunken kaffe og generalsnus. Jens Peder hadde flere krøllete ess i ermet, for han kjente nemlig en kar som kunne være aktuell for å ta seg av bassgitaren; Lars Aune. Lars er også opprinnelig Tydaling. Jens Peder hadde nemlig hørt at denne ettertraktede bassisten muligens var tilgjengelig nå. Jens Peder visste også at denne, nå etter hvert rutinerte bassisten, med et vesen og musikalsk utrykk tøft nok til å skremme fanden på flatmark, hadde det som skulle til, og vel så det. Og Lars ble overtalt. Trøndelags tøffeste bassist? Check!
Samtidig gikk det rykter om at en søring, men også særing hadde startet på den lokale kulturskolen i Tydal som trommelærer. Ingen hvem som helst heller, selveste Cato Bekkevold. Cato hadde nettopp forlatt bandet Enslaved og hadde nok sett for seg et slaraffenliv med fiske og familiesysler. Så, våget de å høre med ham? Jupiter, Uranus og Saturn sto nok på linje den dagen og som et ny-olja lyn fra en usannsynlig klar himmel over Tydal så satt plutselig en av Norges aller beste trommeslagere på plass og telte opp: «en, to *host* «faen», tre og klar ferdig gå! Nå gikk det på skinner; låter ble innspilt på løpende bånd i studioet til Lars Gunnar Lien i Tydal, som også bidro med tangenter og kor på innspillingene. Senere fortsatte innspillingene i studio i Trondheim hvor Baard regjerte med jernhånd og tomme trusler. Den første singelen; «Deres liv» ble utgitt i 2016, samme år som Kragher hadde sin første spillejobb på Tydalsfestivalen. «Anonym usynlig» og «Spytt blod» ble også utgitt i samme tidsrommet.
Jens Peder, gitargud, men også en habil vokalist, tok seg av vokalen både i studio og live på denne tiden. Dette var en rolle han selv var klar på bare skulle være midlertidig, da han ønsket å prioritere gitaren. Til tross for at tilbakemeldingene fra Tydalsfestivalen var entydig gode så ble det plutselig veldig stille fra Kragher. Men i kulissene ble det jobbet videre med innspillinger til den kommende platen og jakten på ny vokalist fortsatte. Men det skulle gå mange flere år før dagens vokalist var på plass. Januar 2021: en kald og mørk januardag dukker en langhåret, sliten og uflidd rocker fra Fosen opp i studio. «Er det i denne mikken jeg skal brøle??!» Eventuelle forventninger om vakker englesang ble fort brutalt knust. Dette var alt annet enn vakkert, men stemmen hadde noe, og dette «noe» passet som fot i hanske i Kraghers allerede sinnsyke univers. Thomas Trøa-Stordahl ga uansett grei beskjed om at ny vokalist var på plass og var ikke spesielt villig til å diskutere den saken.
Desember 2021: Plata «Natteravn» med 13 låter nærmer seg klar for miksing. Kragher har fått platekontrakt. Lars Gunnar Lien hadde lagt tangenter og kor på noen låter før han grunnet overfylt kalender takket for laget. Anders Hunstad, en svært etterspurt sessionkeyboardist, kjent blant annet fra Sarke og Satyricon, ble hyret inn for å ta resten av jobben. Låtene sitter nå som et skudd; melodiøse, kraftfulle, med tekniske kvaliteter og en god dose testosteron. Dette lukter gull … eller svidd, og det sparker rumpe, fryktelig hardt. Når du leser dette, er plata sannsynligvis tilgjengelig både fysisk og digitalt. Så fyr opp stereoen, skru opp til ørene blør og kjenn fred i sjelen, alternativt mentalt sammenbrudd. Alt vi lover er at dette; det har du ikke hørt før og at det vil berøre deg, på en eller annen måte.
For ordens skyld; Kragher tar ikke ansvar for noe som helst, aldri! – det er vår garanti!